Elever blir bedre til å lese når de bruker tid på å lese, blir lest høyt for og opplever mestring. Her følger råd om hva skolen kan gjøre for å øke elevers leseferdigheter og motivasjon for å lese.

  1. Ha en plan for leseopplæringen.
  2. Jobb aktivt med lesing i flere fag.
  3. Bruk skolebiblioteket.
  4. La elevene velge tekster som motiverer dem.
  5. Sett av tid til å lese.
  6. Les høyt for elevene.
  7. Vær bevisst på når dere velger lesing på papir eller digitalt.
  8. Oppfordre foreldre til lesing hjemme.

Gode leseferdigheter er avgjørende for å forstå og lære i alle fag, og for å kunne delta aktivt i samfunnet på en kritisk og reflektert måte.

Samtidig viser flere undersøkelser at elevers leseferdigheter og lyst og motivasjon for å lese, har blitt dårligere de siste årene.

I tillegg til å utvikle elevenes leseferdigheter, spiller skolen og lærere en viktig rolle for å motivere og inspirere elevene.

Skolen skal også følge med på om elever har godt nok utbytte av lesingen og leseopplæringen, og sette inn tilpassede tiltak raskt til elever som henger etter.

Her er våre viktigste råd for å jobbe godt med lesing og bidra til leselyst og motivasjon gjennom hele skoleløpet:

1. Ha en plan for leseopplæringen

Skoler som lykkes med lesing, jobber systematisk og har en helhetlig tenkning rundt både begynneropplæring og lesing i hele opplæringsløpet.

Det er særlig viktig å ha en plan for leseopplæringen ved overganger mellom barnehage og skole, mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet og fra ungdomsskolen til videregående opplæring.

Skolen bør sette av tid til at lærerne kan samarbeide om planer for lesing i de ulike fagene og på tvers av trinn.

Vi anbefaler at skoler har en egen en plan for lesing som eksempelvis inneholder følgende områder:

  • Systematikk og metoder i begynneropplæringen.
  • Arbeid med lesing i alle fag gjennom hele opplæringsløpet.
  • God og variert tilgang til ulike tekster og bruk av skolebibliotek.
  • Systematisk bruk av kartleggingsmateriell og oppfølging av elever på alle trinn.
  • Kompetanseutvikling for lærere.
  • Erfaringsdeling i profesjonsfellesskapet og utvikling av felles praksis.

Leseopplæring handler ofte om å lære å lese, avkoding og forståelse, å lese for å gjøre skolearbeid, måloppnåelse og å ha et visst ferdighetsnivå.

Leseopplevelse handler om leselyst, engasjement, å lese for sin egen del og å bli en leser for livet. Leseopplevelsen er en viktig del av motivasjonsarbeidet som gir leseopplæringen drahjelp.

Leseopplæring og leseopplevelser henger derfor sammen.

2. Jobb aktivt med lesing i flere fag

Norskfaget har et spesielt ansvar når det kommer til opplæringen i å kunne lese. Dette inkluderer alt fra grunnleggende avkoding og lesing, til å forstå og reflektere over ulike tekster i ulike sjangre.

For å gi god støtte til elevene er det viktig å jobbe systematisk med tekster som elevene møter i flere fag. Det er helt nødvendig for læringen i for eksempel samfunnsfag og naturfag at elevene forstår ord og uttrykk i tekstene.

Det er viktig å snakke om tekstene elevene leser, også med de man antar har forstått det de leser. Ved å jobbe aktivt med tekst før, under og etter lesing, kan man forberede elevene på lesingen, hjelpe dem til å sortere ut det viktigste og forstå hva teksten handler om.

Dette kan blant annet gjøres ved å

  • vise eleven eksplisitt hvordan man skaffer seg oversikt over teksten
    • se på tittel og illustrasjoner eller andre trekk ved teksten
    • reflektere over hva teksten kan handle om før lesing
    • identifisere vanskelige ord og begreper i teksten
  • stoppe opp underveis og tenke over innholdet, og lese på nytt hvis noe er vanskelig
  • stille spørsmål til teksten underveis og etter lesing, for eksempel:
    • Hva handler teksten om?
    • Er det noe du synes er uklart?
    • Hvorfor tror du forfatteren har skrevet denne teksten?
  • hjelpe elevene til å løfte fram det viktigste i teksten, som for eksempel sentrale ord, fakta eller hendelser

Målet er at elevene etter hvert skal vite hvordan de leser ulike tekster, og at de har lært seg ulike strategier for ulike typer tekster.

Elevene trenger tydelig opplæring over tid ved at læreren modellerer ulike lesemåter. Modellering innebærer at læreren demonstrerer hvordan elevene selv kan tenke og lese når de møter lignende tekster.

3. Bruk skolebiblioteket

Kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at elevene har tilgang til et skolebibliotek eller et annet bibliotek som er spesielt tilrettelagt for skolen. Biblioteket skal være tilgjengelig i skoletiden, slik at det kan brukes aktivt i opplæringen.

Forskning viser at systematisk bruk av skolebibliotek i opplæringen har positiv innvirkning på elevenes læring og leseferdigheter, og kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Det er også et mål i læreplanen at elevene skal lære å bruke et bibliotek.

Gjennom skolebiblioteket kan elevene bli kjent med ulik litteratur som kan bidra til nysgjerrighet og leselyst. Det er viktig for elevene å kunne velge bøker og tekster som interesserer dem, og her kan en skolebibliotekar gi god hjelp.

Det går også an å gjøre en avtale med det lokale biblioteket – de som jobber der har gjerne høy fagkunnskap om barne- og ungdomslitteratur og andre tekster barn vil like.

4. La elevene velge tekster som motiverer dem

At elevene er interessert i det de leser om, gjør mye for motivasjonen. Motivasjon kan bidra til bedre leseferdigheter og utholdenhet, som igjen kan motivere til mer lesing.

Elevene skal møte forskjellige typer tekster i flere sjangre. Ved å gi elevene valgfrihet der det er mulig, kan det bidra til at de blir mer motivert for å lese.

For at elevene skal få lyst til å lese, må tekstene de leser gi dem muligheter for å oppleve mestring. Mestring handler både om at eleven må oppleve å få det til, samtidig som at teksten på ulike måter utfordrer eleven.

Når elevene mestrer tekstene de får, kan det gi dem økt lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet. Hvis tekstene blir for vanskelige, kan det bidra til dårligere motivasjon og mindre lesing.

Det er viktig at læreren kjenner elevene og vet hvilke leseferdigheter de har, slik at oppgaver, nivå og arbeidsmengde kan tilpasses den enkelte eleven. Her kan nasjonale prøver og kartleggingsprøver gi viktig informasjon om elevens leseferdigheter.

5. Sett av tid til å lese

Sett av tid til lesing på skolen, gjerne hver dag. Forskning viser at norske elever leser mindre på fritiden enn tidligere.

Elever som bruker tid på å lese, leser langt bedre enn elever som ikke leser, uansett om det er snakk om under en halvtimes lesing per dag eller to timer.

Kontinuerlig og systematisk lesetrening gjennom hele skoleløpet på tvers av fag, hjelper eleven til å opparbeide god leseteknikk og god leseforståelse.

Det er også viktig å bruke tid i skolen på lesing for opplevelsens skyld, som handler om å gi eleven leselyst og engasjement.

  • Sett av tid både til lesing for lyst og for læring.
  • Jobb med lesing som en del av undervisningen i flere fag.
  • Sett av tid til at elevene kan snakke om det de har lest.
  • Sett av faste tider til å besøke skolebiblioteket.

6. Les høyt for elevene

Både yngre og eldre elever vil ha godt utbytte av høytlesing. Høytlesing kan bedre leseferdighetene, inkludert ordforråd, leseforståelse, flyt og kunnskap om hvordan fortellinger er bygget opp.

Høytlesing gir også elevene tilgang til tekst som er mer kompleks enn de kan lese selv. Slik kan alle delta i samtaler om tekst, og bli eksponert for interessante temaer og ideer som kan motivere dem til å lese mer selv.

Forskning tyder på at barn og ungdoms interesse for lesing, henger sammen med hvor mye de blir lest for.

At elevene får snakket om teksten er en viktig del av høytlesingen. Å lese høyt handler både om å formidle ulike tekster og å engasjere elevene.

  • Sett av faste tider til høytlesing i flere fag.
  • Legg inn lesestopp for å snakke om innholdet i teksten. Ta gjerne tak i elevenes reaksjoner og innspill underveis, eller diskuter innholdet etter dere har lest.
  • Varier mellom ulike typer tekst som fanger interesse, både skjønnlitterære bøker, faktabøker, tegneserier, vitser, dikt og sangtekster.
  • Ha gjerne bilder og selve teksten tilgjengelig som elevene kan se på underveis.

7. Vær bevisst på når dere velger lesing på papir eller digitalt

Elevene skal lære å lese med sammenheng og forståelse både på papir og digitalt. De trenger trening i å utvikle gode lesestrategier på tvers av medier, teksttyper og formål med lesingen.

Skolen bør ha et bevisst forhold til når lesing bør skje digitalt og når den bør skje på papir.

Digital teknologi kan gi gode muligheter for å tilpasse en tekst til den enkelte elev. Elevene kan for eksempel forstørre teksten, få lest opp ord/få lydstøtte, og forkorte tekstlinjer slik at det er færre ord på hver linje.

For noen elever kan dette gi en viktig og motiverende variasjon i undervisningen, mens det for andre kan gi helt nødvendig tilrettelegging.

Forskningen peker i retning av at leseforståelsen av lengre informasjonstekster, er bedre på papir enn på skjerm.

Dette kan henge sammen med at det kan være mer kognitivt krevende å lese digitalt enn på papir, både fordi en ofte må skrolle, og det kan være flere forstyrrelser.

8. Oppfordre foreldre til lesing hjemme

Skolen bør også oppmuntre foreldre til å støtte barnas lesing ved å gi råd om hvordan hjemmet kan bidra.

Foreldrene er de viktigste støttespillerne du som lærer har når du skal lære barna deres å lese og skrive. Foreldrenes holdninger til språk generelt og til lese- og skriveopplæringen, vil smitte over på barna. Dette bør også bli formidlet til foreldrene.

Skolen kan gi råd om hvordan foreldre kan støtte barnas lesing hjemme, for eksempel ved å lese sammen med barna eller diskutere bøker de har lest.

Følgende kan være nyttig å formidle i foreldremøter eller i andre samarbeidsarenaer med foreldre:

  • Hvor viktig lesing er for forståelse og utvikling av ordforråd og læring i alle fag.
  • Hvor viktig det er at elevene bruker tid på å lese, og hvor avgjørende foreldre er som rollemodeller i denne sammenhengen.
  • At leseferdigheter er sentralt for forståelse og utvikling i alle fag.
  • Oppfordre til å bruke tid på høytlesing hjemme.
  • Oppfordre til at elevene til enhver tid har litteratur tilgjengelig som interesserer dem, for eksempel ved at familien tar i bruk biblioteket.

Forskningen viser

Lesing i begynneropplæringen

Kritisk lesing

OSZAR »